Spørsmål og svar

Vi har valgt å ta med enkelte trapper som ikke er "klassiske sherpatrapper" da tre- og metalltrapper selvfølgelig også kan gjøre samme nytte, få folk enklere ut og opp i fjellet. Vegatrappa og Midnattsoltrappa er gode eksempler på trapper som gjør det samme som en "klassisk sherpatrapp", bare i tre.

Denne siden er tenkt som en oversikt over alle lengre turtrapper i Norge, ikke bare stiprosjekter bygget av sherpaer fra Nepal. Om du kun vil se prosjekter sherpaer har jobbet på kan du benytte filtreringsverktøyet "Byggemetoder" og sortere på "Bygget av sherpaer".

Dette er et litt mer komplisert spørsmål enn det først kan høres ut som. Skal man telle alle stiforbedringsprosjekt sherpaer har jobbet på? Bare sammenhengende trapper? Hvor mange trinn må det være før det er en trapp? Hva med steintrapper som er bygget av andre enn sherpaer? Hva med trappeprosjekt som er oppdelt i flere partier, skal hele prosjektet telles som en eller skal hvert parti telle som sin egen selvstendige trapp?

Så hvor mange er det? Vanskelig å si, det kommer an på. Vi har for øyeblikket ca 110+ sherpatrapper i vår oversikt, men mest sannsynlig mangler vi flere. Vi er foreløpig langt unna enkelte mediers rapportering om 400+ sherpatrapper.

En sherpatrapp er en steintrapp bygget opp en bratt fjellside eller tursti, bygget av nepalske sherpaer, og de har derfor fått navnet "sherpatrapp". Etter hvert har navnet satt seg og blitt et synonym på stiforbedringsprosjekt bygget i stein av sherpaer her i Norge.

Trappene kan gjøre krevende stigninger tryggere og mer tilgjengelige for turgåere. Trappene kan også være med å redusere erosjon på stier med høy trafikk da det effektivt kanaliserer trafikken til ett sted.

Norge er et fantastisk flott land med mange fine turmål. Folk ønsker naturligvis å få oppleve disse på nært hold og trafikken på enkelte stier kan være langt over tåleevne for naturen, og man har sett flere steder at stiene har spredd seg ut over et større og større område, spesielt i våte partier. Sherpatrappenes kanskje viktigste funksjon er å kanalisere trafikken for å redusere videre erosjon, samt gjøre stier tryggere i bratte utsatte partier hvor mye folk ferdes og "bare må opp", som f.eks Reinebringen som kunne være en livsfarlig gjørmesklie med rullende steiner på sitt verste før trappa kom.

Noen vil nok argumentere for at enkelte steder bygger sherpatrapper som en attraksjon og ikke av ren nødvendighet for naturen da man ser det kan øke antall besøkende til et sted drastisk. Et lite paradoks er kanskje at vi mennesker ser ut til å trekkes ekstra mot turmål med noe menneskeskapt når vi skal ut å oppleve naturen.

Samtidig kan enklere tilgjengelighet øke sannsynligheten for at folk som vanligvis ikke ferdes i motbakker kommer seg oftere opp og ut samtidig som de får opp pulsen, og dermed være positivt også som et lokalt folkehelsetiltak.

Svaret er muligens en blanding av menneskets trang til å forbedre, turistdestinasjoners ønske om høyere trafikk og lokal folkehelse.

Informasjonen samles fra offentlige kilder, turlag og brukerforslag. Enkelte trappeprosjekt er det spesielt vanskelig å finne informasjon om, og enkelte fakta som f.eks. "Antall trinn" kan være unøyaktig eller helt fraværende. Selve inntegninga av trappepartiene i kartet kan også være noe unøyaktig. Enkelte trapper har også blitt stengt pga sikkerhet/ras i perioder og det kan være vanskelig å holde siden oppdatert til en hver tid. Ser du noe som er feil eller utdatert, kan du foreslå en endring på den enkelte trappesiden.

Ja, bruk "Foreslå trapp"-knappen på forsiden for å sende inn info om en trapp som ikke er registrert ennå.