Spørsmål og svar

Dette er et litt mer komplisert spørsmål enn det først kan høres ut som. Skal man telle alle stiforbedringsprosjekt sherpaer har jobbet på? Bare sammenhengende trapper? Hvor mange trinn må det være før det er en trapp? Hva med steintrapper som er bygget av andre enn sherpaer? Hva med trapper laget av tre og metall? Trapper langs skihoppbakker?

Alle eksemplene over gjør jo mye av samme nytten, så for denne siden er turtrapper kanskje et mer passende begrep og vi har for øyeblikket ca 100+ turtrapper i vår oversikt, men mest sannsynlig mangler vi flere. Så er svaret litt over 100+? Kanskje, men samtidig er flere av trappene i vår oversikt oppdelt og spredt i flere partier. Skal hele prosjektet telles som en eller skal hvert parti telle som sin egen selvstendige trapp? Så hvor mange er det? Vanskelig å si, det kommer an på.

Ja, bruk "Foreslå trapp"-knappen på forsiden for å sende inn info om en trapp som ikke er registrert ennå.

En sherpatrapp er en steintrapp bygget opp en bratt fjellside eller tursti, konstruert av nepalske sherpaer med tradisjonelle steinleggingsteknikker. Trappene kan gjøre krevende stigninger tryggere og mer tilgjengelige for turgåere. Trappene kan også være med å redusere videre erosjon på stier med høy trafikk da det effektivt kanaliserer trafikken til ett sted.

Navnet kommer av at mange av trappene er bygget av nepalske sherpaer, som har lang erfaring med steinarbeid i fjellterreng fra Himalaya. De har bidratt til å bygge en rekke steintrapper på populære turmål i Norge. Etter hvert har navnet satt seg og blitt et synonym på stiforbedringsproisjekt bygget i stein av sherpaer her i Norge.

Informasjonen samles fra offentlige kilder, turlag og brukerforslag. Enkelte trappeprosjekt er det spesielt vanskelig å finne informasjon om, og enkelte fakta som f.eks. "Antall trinn" kan være unøyaktig eller helt fraværende. Selve inntegninga av trappepartiene i kartet kan også være noe unøyaktig. Enkelte trapper har også blitt stengt pga sikkerhet/ras i perioder og det kan være vanskelig å holde siden oppdatert til en hver tid. Ser du noe som er feil eller utdatert, kan du foreslå en endring på den enkelte trappesiden.

Norge er et fantastisk flott land med mange fine turmål. Folk ønsker naturligvis å få oppleve disse på nært hold og trafikken på enkelte stier kan være langt over tåleevne for naturen, og man har sett flere steder at stiene har spredd seg ut over et større og større område, spesielt i våte partier. Sherpatrappenes kanskje viktigste funksjon er å kanalisere trafikken for å redusere videre erosjon, samt gjøre stier tryggere i bratte utsatte partier hvor mye folk ferdes og "bare må opp", som f.eks Reinebringen som kunne være en livsfarlig gjørmesklie med rullende steiner på sitt verste før trappa kom.

Samtidig vil nok noen argumentere for at enkelte steder bygger sherpatrapper som en attraksjon og ikke av ren nødvendighet for naturen da man ser det kan øke antall besøkende til et sted drastisk. Et lite paradoks er kanskje at vi mennesker ser ut til å trekkes ekstra mot turmål med noe menneskeskapt når vi skal ut å oppleve naturen.

Samtidig kan enklere tilgjengelighet øke sannsynligheten for at folk som vanligvis ikke ferdes i motbakker komme seg oftere opp og ut samtidig som de får opp pulsen, og dermed være positivt som et folkehelsetiltak i nærmiljøet.